Råde kirkelige fellesråd > Artikler > Nyheter

Gravlegging

Gravlegging

Veiledning for deg som er pårørende.

Veiledning ved dødsfall:

Etter et dødsfall er det vanlig at de pårørende snarest henvender seg til et begravelsesbyrå som er behjelpelig med de fleste praktiske spørsmål. Det er imidlertid ingen ting i veien for at man tar hånd om en eller flere av oppgavene selv, som kontakt med prest, stell av den døde, annonsering, osv. 
Noen ønsker å gjøre mest mulig selv i forberedelsen til begravelsen. Andre vil overlate mest mulig av den praktiske tilretteleggingen til et begravelsesbyrå. I dag vet vi at det kan bety mye for sorgarbeidet om de sørgende selv deltar aktivt også i de praktiske forberedelsene. Det er viktig å tenke over hva en vil at andre skal ordne, og hva en ønsker å gjøre selv. 
Begravelse eller bisettelse skal normalt finne sted senest 8 dager etter dødsfallet, men menighetsrådet kan forlenge denne fristen dersom det finnes tungtveiende grunner for det. Kirkevergen har fått fullmakt til å forlenge fristen med inntil 6 dager.

Seremoniens form

Man kan velge om seremonien skal foregå i kirken eller i et gravkapell. I Råde holder vi begravelser i Råde kirke eller i kapellet bak kirken. Gravkapellet er tilgjengelig for alle. Andre trossamfunn kan også benytte egne lokaler. I samråd med organist/prest, eller den som skal holde begravelsen, velger en ut salmer, sanger og eventuelt andre musikalske innslag (solosang, korsang, musikere m.v.) Pårørende kan også holde en minnetale etter avtale med den som leder seremonien. Ved valg av begravelse bæres kisten ut til graven, hvor den senkes som en del av seremonien. Når det er valgt kremasjon og bisettelsen foregår i en kirke, vil kisten bli fraktet til krematoriet etter seremonien.

Valg av gravsted

Den avdøde skal fortrinnsvis gravlegges på den kirkegården vedkommende sokner til (kommunen). Dette gjelder også selv om avdøde på grunn av sykdom eller alderdom har vært bosatt i et annet sokn eller en annen kommune mot slutten av livet. Når en velger et nytt gravsted vil kirkekontoret anvise gravplass. Man bør i alle tilfelle undersøke om det er ledig plass på et gravsted som allerede tilhører familien. Ved feste av kistegravsted er det anledning til å feste en grav ved siden av. Disse gravene utgjør da ett dobbelt gravsted. (2 enkeltgraver). 

Andre former for gravsted og gravlegging

Dødfødte barn: Loven setter ingen nedre grense for hvor gammelt et dødfødt barn må være for å kunne gravlegges. Det vil i praksis si at det er mulig for foreldre som ønsker det, å få gravferd for barn/foster som dør svært tidlig i svangerskapet. Dødfødte barn har rett til egen grav. 
Anonymt gravsted: En minnelund er et område med anonyme gravsteder for nedsetting av urner. Urnene settes ned uten navn på de avdøde. Urnenedsettelsen foregår uten at de pårørende er til stede, og det er kun kirkevergen som kjenner plasseringen av urnene. 
Spredning av aske: Fylkesmannen kan etter søknad fra person som har fylt 15 år gi tillatelse til at den som skal sørge for vedkommendes gravferd sprer asken for vinden. Tillatelse kan også gis etter vedkommendes død når det godtgjøres at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det.

Gravsetting av urne

Det er ønskelig at urnen blir satt ned i graven så snart som mulig, og den skal gravsettes senest 6 mnd. etter dødsfallet. På grunn av tele i jorda kan det bli nødvendig med en utsettelse i vinterhalvåret. Det er de pårørende, den som har underskrevet kremasjonspapirene, som tar kontakt med kirkekontor angående nedsettelse av urnen.

Fredningstid og feste av gravsted

Fredningstiden for både kistegravsted og urnegravsted er 20 år. Dette vil si at en fredet grav ikke kan benyttes om igjen før fredningstiden har utløpt. Også på et familiegravsted med to eller flere graver festet ved siden av hverandre, kan kun de ubenyttede gravene tas i bruk i fredningstiden. 
Når det gravlegges i en ny enkel kistegrav betales det ikke festeavgift for de første 20 år (frigrav). Dersom det reserveres en grav ved siden av (dobbelgrav) betales det festeavgift på denne fra første dag. Når det settes ned urne eller kiste på et slikt familiegravsted fornyes festeavtalen for hele gravstedet og det betales festeavgift, slik at fredningstiden på 20 år fra siste gravlagte opprettholdes. 
For urnegrav betales det ikke festeavgift for de første 20 årene for de som er bosatt i kommunen. Dersom det settes ned ny urne før denne tiden har gått, betales det ikke festeavgift, men festeperioden forlenges med nye 20 år. Er gravstedet festet på nytt etter utgått fredningstid, må festeavgift betales ved ny urnenedsetting. 

Festeren vil motta regning for betaling av gravstedet en tid etter seremonien. Kirkekontoret sender regning. Gravstedet festes første gang for 20 år med rett til fornyelse. De påfølgende festeperiodene er på 5 år. 
Bare en person kan stå som fester av en grav, og ingen kan gravlegges der uten festers samtykke. Når festeren dør, går dennes rett over til ektefelle eller nærmeste slekt i opp- eller nedadstigende linje. 
Når festeavtalen går ut, sender kirkekontor ut skriftlig melding om dette. Dersom ikke kirkekontoret klarer å komme i kontakt med festeren pr. post, blir det satt opp varselkort på graven. Varselet blir satt ut på våren og blir stående ut året. Våren etter blir graven slettet hvis ingen har meldt seg.

Gravmonument

Etter gravlegging vil kirkegårdsbetjeningen sørge for at graven blir planert og tilsådd. Før gravsten settes opp ordner kirkebetjeningen med midlertidig merking med avdødes navn. 
De pårørende sørger selv for oppsetting av monument med inskripsjon. Det er ingen plikt til å sette et minnesmerke på graven. Graven blir fredet hele den fastsatte tid, og det er samme rettigheter enten det er minnesmerke på graven eller ikke. 
For gravminner skal anvendes materialer som er varige og lite vedlikeholdskrevende og som tåler de påkjenninger de utsettes for ved vanlig drift og vedlikehold på kirkegården. 
Stående gravminner skal være festet til et fundament med to rustfrie, minst 15 cm lange og 12 mm tykke bolter. Fundamentet skal ha en form og størrelse som forhindrer at gravminnet velter. Gravminnet kan ikke være høyere enn 150 cm, bredere enn 85 cm. og tykkere enn 60 cm.
Fundamentet skal ikke gå over bakken. Heller ikke andre former for fundamentblokker med planteutsparinger skal være over bakken.
Gravminnet kan ikke settes opp uten at kirkevergen eller den han bemyndiger er til stede og anviser plass og kontrollerer fundamenteringen. 
Dersom gravminnet kommer i forfall og er til sjenanse eller fare for kirkegården, skal de pårørende varsles med pålegg om å rette på dette. Dersom pålegget ikke etterkommes innen en rimelig frist, kan gravminnet legges ned og evt. fjernes og tilintetgjøres. 
Når fredningstid, evt. festetid for graven er utløpt, kan gravminnet bli fjernet og tilintetgjort for festerens regning. De pårørende kan selv fjerne gravminnet, eller feste gravstedet videre. 
Menighetsrådet kan i samråd med de pårørende, om disse finnes, fatte vedtak om at graver og gravutstyr skal bevares. I så fall overtar menighetsrådet ansvaret for stell og vedlikehold.


Del denne artikkel på e-post