Selve ordet konfirmasjon betyr å støtte, styrke, bekrefte, eller å svare ja.
Før var det slik at konfirmantene måtte svare ja på at de trodde på Gud. Slik er det ikke lenger. Det viktigste er at Gud sier ja til oss og bekrefter sin omsorg og sitt nærvær i vårt liv. Når konfirmantenes navn blir nevnt i konfirmasjonshandlingen og det blir bedt en spesiell bønn for hver enkelt, forteller det at Gud er opptatt av den enkelte av oss og det liv vi lever. Han stadfester at løftene fra dåpen fremdeles gjelder og vil følge oss videre gjennom livet.
Når presten legger hånden på konfirmantens hode, er det en synlig handling som viser at Gud er nær oss uansett om vi forstår det eller ikke.